Er det mulig å kommunisere med sjelen til en hund?

Kan sjeler varsle sin ankomst?

Det er 13. juni 2017 sent på kvelden. Jeg og min datter holder på å pakke kofferten for å reise til Sunnmøre neste dag. Det er bare henne og meg i leiligheten. Plutselig kjenner jeg en så utrolig sterk hundelukt, akkurat som om det er en våt hund i rommet. «-Kjenner du lukten, spør jeg min datter.» «-Hvilken lukt, spør hun.» «- Lukten av våt hund, svarer jeg.» Nei, det gjorde hun ikke. Jeg kunne ikke begripe det, siden den var så sterk. «- Jo, kjenn da, sier jeg.» Vi lo litt og sa det sikkert var Sico som var på besøk hos oss nå. Av en eller annen merkelig grunn, så har Sico kommet igjennom til meg etter sin død flere ganger. Sico var en nydelig flatcoated retriever.

Vi pakker bilen tidlig neste morgen. Bestemmer oss for å kjøre veien via Valdresflyene til Sunnmøre. Vi elsker begge å kjøre bil. Da kan vi stoppe hvor vi vil, ta den tiden det trenger uten å stresse for å nå noe og vi får sett mer av vårt vakre land. Vi har ikke kjørt langt, ca en time, da jeg på nytt kjenner sterk hundelukt. Jeg spør på nytt om hun kjenner hundelukten nå. Hun gjorde ikke det. Er det Sico, hva vil han eller er det en annen hund? Jeg var ikke sikker. Lukten var virkelig intens en lang stund, for så å bli borte.

Min sønn ringer meg en dag i august og lurer på om jeg kan tenke meg å hjelpe han og kjæresten med å passe en liten hund. De hadde bestemt seg for å skaffe seg hund og hadde avtalt et møte med en kennel. «-Jeg kan godt hjelpe dere når jeg har tid, men jeg skal ikke ha hund, sa jeg.» Vi dro for å se på denne vakre skapningen med englevinger på brystkassen. Jeg måpte da oppdretter fortalte når tispen hadde startet fødselen og Greco var født! Fødselen til tispen startet sent på kvelden den 13. juni og Greco ble født 14. juni. Varslet Greco sin ankomst og hvem er denne sjelen? Jeg er ikke i tvil på at det var han som tok kontakt med meg den 13. og 14. juni. Men er det mulig?

Dyr kan ikke snakke, men de kan kommunisere på fire forskjellige måter. De kommuniserer gjennom lyder, lukt, kroppsspråk og telepati. I vår kultur er vi dessverre opplært til å tro at telepati er umulig, at det er fantasi og noen hevder til og med at det er galskap. Vel, det står i sterk kontrast til holdningene vi finner hos urbefolkning. De lærer barna sine å kommunisere med naturen og dyrene. På denne måten forstår de hverandre, naturen og dyrene bedre.

Dog resting

Telepatisk kommunikasjon

Telepati kan forklares på flere måter. Det kommer av de greske ordene tele og phatos og kan oversettes til fjernfølelse eller tankeoverføring. Telepati er en medfødt evne som alle har, i større eller mindre grad. Ved å utvikle den telepatiske evnen vil vi få tilgang til et universelt språk. Telepati kan brukes både mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Det er et språk som går på tvers av nasjonaliteter og arter.

Å kommunisere telepatisk betyr at to individer kan sende og motta informasjon fra hverandre. Det kan virke som om kroppene våre er som antenner for hverandre og at overføringen skjer ved at vi oppfatter den andres tanker, sinnsstemning eller opplevelser. Informasjon skjer uten ord eller fysiske tegn. Telepati fungerer også når det er avstand mellom de to som kommuniserer.

Fordi vi ikke har lært å utvikle denne evnen, så stoler vi ofte ikke på den og bortforklarer erfaringer med telepati som tilfeldigheter. Jeg er ganske sikker på at du mer enn en gang har tenkt på en bestemt person, og like etterpå så ringer eller treffer du denne personen. Eller du bare kjenner på kroppen at noen du kjenner har det vondt enten det er et familiemedlem, en kjæreste, en nabo, en kollega eller et kjæledyr/dyr. Å overbevise noen at telepati fungerer, er ikke min oppgave. Jeg tror at når vi opplever det gang på gang, prøver det ut og ser at det fungerer, vil vi lettere forstå og akseptere at dette også er en måte å kommunisere på. Jeg vil du skal ha med deg telepati som en mulig måte å kommunisere på når du leser videre.

Greco kommer inn i familien

Lykken var stor da lille Greco kom hjem til min sønn og hans kjæreste. De var så lykkelige alle tre og visste ikke hva godt de kunne gjøre for familiens nye eventyrer. For dyr har personligheter, akkurat som oss mennesker, og det varte ikke lenge før vi oppdaget at han var en liten eventyrer. For en sjarmør og jeg fikk gleden av å passe han når de var på jobb. Jeg vet ikke når jeg båndet til dette lille mirakelet, men han tok mitt hjerte med storm fra dag en jeg fikk hilse på han. De vakre øynene, det er som å se inn i evigheten! Jeg vet at min sønn og hans kjæreste hadde sett for seg et livslangt forhold. Men sånn blir det dessverre ikke alltid. De er unge, fortsatt i tyveårene, og veiene skiltes i år. De har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det kan være med å få kabalen til å gå opp med jobb, studie og hund. Det har vært en vanskelig tid for dem og jeg har sett at de har lidd alle sammen. Brudd er smertefullt.

Etter bruddet prøvde de å finne en god løsning for Greco. De delte på han, først noen dager hver, så hver sin uke. Jeg passet han så ofte jeg kunne, stod på sidelinjen og prøvde å støtte alle tre. Både min sønn og hans kjæreste har virkelig gjort så godt de har kunnet og sett etter en god løsning for Greco.

Jeg ble spurt flere ganger om jeg ville ta over han helt eller delvis. Min datter ble også spurt, men hun har selv en dverg pinscher som hun eier alene og kjøpte i november i fjor. Jeg vet de også har spurt flere andre familiemedlemmer. Vi har alle blitt så glade i Greco. Jeg snakket med min bror og mine venner om hva de synes jeg burde gjøre. Jeg var så usikker, først og fremst fordi jeg bygger bedrift nå. Og det tar mye av min tid og min oppmerksomhet. Ville jeg klare en hund i tillegg? For å være helt ærlig så var jeg usikker. «-Take the dog» sa min engelske venn da jeg snakket med han om det. «-Nei, dette har du ikke tid til», sa andre jeg snakket med. Mine guider kom også gjennom en dag og sa: «-Du har gitt han mange gode øyeblikk.» Hva i all verden skulle jeg gjøre?

Etter en indre drakamp over flere uker, hvor hjertet sa ja og hodet sa nei, så bestemte jeg meg for at dette kunne jeg ikke ta på meg. Jeg var redd det ville ta bort fokuset fra det jeg holder på å bygge opp. Så det var med knust hjerte og mye smerte jeg formidlet dette til min sønn og hans kjæreste. Valget var tatt.

Historien slutter ikke her. Du kan lese hvordan det gikk med Greco og hans reise i neste blogginnlegg som kommer snart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen